Eierforhold for samboere – ikke gå i 50/50 fella

 
 
Eierforhold for samboere - ikke gå i 50/50 fella
 

Eier du bolig sammen med samboeren din – og hvor stor andel eier du? Det er ikke sikkert du eier halve boligen selv om eiendomsmegleren satte 50/50 som eierbrøk da kontrakten ble skrevet og skjøtet tinglyst.

Intet skriftlig regelverk for samboer

Til forskjell for hva som gjelder for ektefeller har samboere ikke et særskilt regelverk å lene seg mot når det gjelder organisering av deres (felles) økonomi. For samboere er det full avtalefrihet og det vil derfor være fornuftig å skrive en detaljert samlivsavtale hvor de økonomiske forholdene reguleres på en god måte. En balansert samlivsavtale gjør samlivet (i hvert fall den økonomiske delen) forutsigbar og er et godt grunnlag for at begge parter skal føle trygghet i forholdet.

Skriv samlivsavtale

En god samlivsavtale bør beskrive hvem som eier hva, hvem som eventuelt har skutt inn egenkapital i felles bolig, hvordan utgifter skal fordeles, hvordan eieforholdet skal være til ting som blir kjøpt mens man er samboere og ikke minst hvilke regler som skal gjelde dersom man velger å avslutte samlivet.

I følge en undersøkelse utført av Opinion i 2014 var det kun én av fire samboere som hadde samboeravtale. Det er grunn til å anta at andelen ikke er større i dag. Jeg våger den påstanden at de aller fleste som ikke har skrevet en samlivsavtale vil få seg en overraskelse den dagen samlivet avsluttes, og for mange vil det være en ubehagelig overraskelse. Fra å være i et solid økonomisk fellesskap med god økonomi sitter man igjen med ansvaret alene – og ofte med langt mindre verdier enn man trodde på forhånd.

Det er ikke uvanlig at samboerpar kjøper bolig sammen. Det er også ganske vanlig at man har forskjellig egenkapital å skyte inn i boligen og ulik evne til å betjene lånet. Man opptar ofte et felles lån, og når kontrakten skal skrives står det i den at boligen skal eies 50/50. Det samme står på skjøtet som tinglyses hos Statens Kartverk. Men er dette nødvendigvis riktig i forholdet mellom samboerne? Vi skal nedenfor se på noen situasjoner hvor man absolutt bør ha et bevisst forhold til dette før bolig kjøpes.

Forskjellig egenkapital

Hvis partene har forskjellig egenkapital å skyte inn i boligen bør det som hovedregel gjenspeiles i eierandelene, både i kontrakten og på skjøtet. La oss si at et par kjøper en bolig sammen for 2,5 millioner. Hun har 500 000 i egenkapital, han har ingenting. De låner felles 2 millioner som de skal betjene i fellesskap og med like store deler. I en slik situasjon bør det i kontrakten og på skjøtet stå at hun eier 60% mens han eier 40% av boligen.

Forskjellig nedbetaling av boliglånet

I tillegg til at partene i eksempelet over hadde forskjellige egenkapital kan vi tenke oss at hun også har mulighet til å betjene en større andel av lånet enn han. La oss si at hun kan betale det dobbelte av ham i renter og avdrag pr måned. Da betjener hun i realiteten 2/3 av lånet, i tillegg til at hun hadde egenkapital. Dette bør gjenspeiles i eierforholdet mellom partene. I dette eksempelet ville det bety at hun eier 73% av boligen mens han eier 27%.

Hvis vi snur på eksempelet og sier at hun hadde egenkapitalen, men det er han som skal betale det dobbelte av henne i renter og avdrag på lånet, blir eierbrøken 53% på ham og 47 % på henne.

Forskjellig forsørgerbyrde, forbruk etc.

Mange samboere praktiserer felles økonomi og hvis det er et bevisst valg er det fint. Da kan man ikke i ettertid angre på at man har forsørget den andres barn eller finansiert den andres hobbyer.

En ikke uvanlig situasjon er at den ene parten bruker sine midler på varige verdier, for eksempel en bolig, mens den andre bruker sine midler på felles mat, klær, ferier osv. Hvis det er tilfellet bør den som bruker sine penger på partenes felles forbruk sørge for å få en eierandel i de varige verdiene. Hvis ikke står man gjerne på bar bakke når samlivet avsluttes.

Det samme gjelder der den ene parten tar ansvar hjemme og på den måten gjør det mulig for den andre å jobbe og tjene penger. Jeg har mange eksempler på at den ene (gjerne hun) er hjemmeværende og passer hus og barn, men den andre jobber, tjener penger og investerer i varige verdier som for eksempel en bolig. Den som har valgt å stille seg til disposisjon hjemme og på den måten gjort det mulig for den andre å investere, bør avtale at man opparbeider et medeierskap i de varige verdiene. Hvis ikke vil man, som i eksempelet over, sitte igjen som den økonomisk tapende part.

Endrede forhold

Underveis i samlivet kan forholdene endre seg og det kan være naturlig å justere samlivsavtalen, eventuelt lage en tilleggsavtale. Et eksempel kan være at den ene parten arver penger som blir brukt til å nedbetale på lånet eller pusse opp boligen.

Avtalefrihet

Man skriver gjerne en samlivsavtale i «godvær» mens den får prøvd seg i «ruskevær». Det er først når samlivsbruddet er et faktum og uenighetene mellom partene viser seg at man ser verdien av en gjennomtenkt og god samlivsavtale.

Som den store hovedregel bør man alltid oppsøke profesjonell bistand når man skal lage en samlivsavtale. Når solen skinner og forelskelsen blomstrer er det lett å være raus når avtalen skal lages. Kanskje selger man halvparten av boligen til den andre til «gi-bort» pris. Jeg kan garantere at du angrer på det den dagen du må kjøpe andel tilbake til full markedspris fra en forsmådd eks.

Trenger du hjelp for å skrive samlivsavtale, eller til å avklare eierforhold?

Kontakt meg på e-post eller telefon, eller via kontaktskjema på siden.

 
Advokat samlivsavtale, Geir Skivik

Advokat Geir Skivik
982 86 000
geir@skivikmail.no

 

Skivik & Co hjelper deg i saker som omhandler samboerforhold.

Ønsker du hjelp kan du ta kontakt via vårt sentralbord 926 15 100 , eller du kan fylle ut vårt kontaktskjema under slik at en av våre advokater kan kontakte deg.