Hvor skal barnet bo?
Å avgjøre hvor barnet skal ha fast bosted etter et samlivsbrudd kan være krevende, og er en gjenganger når det gjelder konflikter mellom foreldrene. Skal barnet bo fast hos den ene av foreldrene? Eller kanskje ha delt fast bosted? Heldigvis klarer de fleste par å bli enige, men i noen tilfeller trengs det megling og hjelp fra både familiekontor og advokat. Fører heller ikke dette fram til en løsning, kan saken bringes inn for domstolen.
Når foreldre med mindreårige barn flytter fra hverandre, må de sammen ta stilling til hvor barnet skal bo. Utgangspunktet må være hensynet til barnets beste, og det må gjøres en konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle.
Avtalefrihet
Foreldre har i utgangspunktet full avtalefrihet til å inngå den bostedsordning de ønsker, men avtalen bør som nevnt ta utgangspunkt i hva som vil være til barnets beste. Dersom foreldrene ikke klarer å komme til enighet, kan saken tas inn til retten etter mekling hos familievernkontoret. Det er stort sett disse tilfellene vi får befatning med
Fast bosted
Barnets faste bosted er der hvor det bor mesteparten av tiden, og hvor det har sin folkeregistrerte adresse. Det kan enten være å ha fast bosted hos én av foreldrene, og samvær med den andre, eller at barnet bor like mye hos mor og far og dermed har delt fast bosted. Tidligere kunne barnets folkeregistrerte adresse kun være hos én av foreldrene, men fra 2018 ble det mulig å få avtalen om delt fast bosted registrert i Folkeregisteret. Les mer på Skatteetaten/Folkeregisterets sider.
Fast bosted definerer ikke hvor mye tid barnet tilbringer med foreldrene - fast bosted er et juridisk begrep som bestemmer hvilke avgjørelser foreldrene kan ta på vegne av sitt barn.
Beslutningsmyndighet ved fast bosted
Det er viktig at begge parter er klar over hvilken beslutningsmyndighet de har (eller ikke har) ved de forskjellige løsningene. Den største forskjellen mellom fast bosted hos én forelder og delt bosted, er at ved delt bosted har begge foreldrene denne beslutningsmyndigheten (såkalt bostedskompetanse) og må sammen bli enige om større avgjørelser som angår barnets dagligliv. Det innebærer f.eks. samtykke fra den andre forelderen for å kunne flytte med barnet ut av kommunen, bytte av barnehage og skole, samt inn- og utmelding av fritidsaktiviteter og skolefritidsordning. Delt bosted forutsetter derfor at foreldrene har et godt samarbeid hvis de skal få ordningen til å fungere.
Dersom barnet bor fast hos én forelder, står vedkommende fritt til å ta disse avgjørelsene alene. Det gjelder også dersom de ønsker å flytte til en annen del av landet sammen med barnet. Imidlertid krever loven at dette skal varsles tre måneder før planlagt flyttedato. Dersom samværsforelderen er uenig i flyttingen, kan det reises sak for domstolen.
Større avgjørelser som ikke omfatter dagliglivet, reguleres ikke av fast bostedskompetanse, men av at man har foreldreansvar. Det gjelder f.eks. innmelding i trossamfunn, om barnet skal gå i en annen skole enn offentlig skole, navnevalg, samtykke til medisinsk behandling, søknad om pass og flytting utenlands.
Når retten må avgjøre
Dersom foreldrene ikke klarer å komme til enighet, vil en domstol avgjøre hvem barnet skal bo fast hos. Retten vil først og fremst fatte denne avgjørelsen etter en konkret vurdering av hva som er best for barnet. Ettersom delt bosted er en ordning som krever tettere samarbeid mellom foreldrene, vil retten oftest avgjøre at barnet skal ha fast bosted hos én av foreldrene. I og med at saken har blitt bragt inn for retten, innebærer det gjerne et høyt konfliktnivå og et dårlig samarbeidsklima mellom foreldrene.
Det er flere forhold som vil bli vektlagt ved vurderingen av hvor barnet skal ha sitt faste bosted, blant annet foreldrenes boforhold, samlivs- og arbeidssituasjon. Hensynet til søsken vil også ha betydning, men vil ikke nødvendigvis være avgjørende. Ut fra alder og modenhet vil barnets egne ønsker tas hensyn til. Når barnet har fylt 7 år, skal deres mening bli hørt før det tas en avgjørelse. Etter fylte 12 år, skal det legges stor vekt på barnets egne ønsker.
Barnet har rett til å ha tilbringe tid sammen med begge foreldrene sine, og normalt vil det anses som det beste at barnet har god kontakt med både mor og far. Dersom en av foreldrene saboterer samvær mellom barnet og den andre forelderen, kan det bli brukt mot vedkommende ved vurderingen av hvor det er best for barnet å bo fast. Man kommer derfor lengst med å tilrettelegge best mulig for at barnet kan ha kontakt med den andre forelderen.
Vi bistår klienter over hele landet. Våre familierettsadvokater er klare til å hjelpe deg dersom du trenger veiledning og bistand. Klikk her for å kontakte oss.
Relaterte artikler: 📄
Hva gjør du når den ….. Les mer
Koronavirus og samvær ….. Les mer
Barnefordelingssaker etter samlivsbrudd…. Les mer
Barn og samlivsbrudd …… Les mer
