Arv etter loven

Hvordan arven skal fordeles er i stor grad gitt i lovverket. Arvelater er bundet av reglene om pliktdel og minstearv. Den delen som ikke rammes av pliktdel eller minstearv kan fordeles ved testament.

I følge dagens lovverk er to tredjedeler av arvelaters formue pliktdel for livsarvingene, begrenset til kroner 1.000.000 for hvert barn, eller minst kroner 200.000 for fjernere livsarvinger.

Ektefellen har rett til fjerdeparten, eller minimum 4G, av arven når det er livsarvinger etter arvelater. Der det ikke er livsarvinger arver ektefellens minste 6G. Under gitte forutsetninger har også samboere rett til arv og uskifte.

Lengstlevende kan sitte i uskiftet bo med felleseie, og med særeie der det er fastsatt i ektepakt eller når arvingene samtykker. Uskifte med særskilte livsarvinger krever samtykke.

Vi svarer på små og store spørsmål, og vi behandler hele dødsbo dersom det er ønskelig.

Ny arvelov vedtatt

Lov om arv og dødsboskifte (arveloven) er nå endelig vedtatt. Den ble behandlet for annen gang i Stortinget 14. mai 2019.

Det antas at loven først vil tre i kraft 01.07.2020.

For mer informasjon, se Stortingets nettside.

Loven vil for mange få stor praktisk betydning. HER kan du lese det nye lovvedtaket.

Relaterte artikler: 📄

Hvordan unngå arv til egne barn ….. Les mer
Arv og særeie ved fritidseiendom …… Les mer
Forslag til ny arvelov …… Les mer