Hvordan unngå arv til egne barn

 
 

I situasjoner der foreldre av ulike grunner ikke har kontakt eller ikke ønsker at egne barn skal motta arv, kan de ønske å gi bort gaver i livet for å unngå arvereglene. I utgangspunktet kan man gi bort hele sin formue så lenge man lever. Gaveoverføringer kan likevel innebære konflikter i ettertid, og det er tema for denne artikkelen.

Livsarvinger har i utgangspunktet krav på såkalt pliktdelsarv med 2/3 på deling av det hver av foreldrene etterlater seg.

Flere spørsmål kan oppstå der foreldre har gitt bort gaver mens de er i live. Det kan for eksempel oppstå spørsmål om hvorvidt det er gitt et lån og ikke en gave. I slike tilfeller kan ikke alltid livsarvingene godtgjøre at pengene skulle betales tilbake. Andre tvister kan gjelde avkortning, det vi si spørsmålet om en gave var ment som et arveforskudd som øvrige arvinger skal kompenseres for ved senere arvefall. I disse tilfellene er det viktig med skriftlighet.

Videre skjer mange gaver i det en arvelater begynner å bli dement og det er ofte vanskelig å avgjøre om giver hadde sin rettslige handleevne i behold. Noen ganger mistenkes det at giver var utilbørlig påvirket av en overivrig mottaker.

Gaven må ha en realitet
Gaver som gis på dødsleiet eller gaver som er ment kun å ha en realitet etter at man er død, kan bli bestridt av en livsarving i ettertid ved at livsarvingen krever gaven omstøtt, det vil si at en krever at gaven skal anses som en verdi i dødsboet. Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner kan være vanskelig å se.

For at en gave som er gitt mens man er i livet skal anses som gyldig, må gaven få en realitet for giver mens han lever. Det motsatte, altså gaver som ikke blir fullbyrdet før giver er død, kalles dødsdisposisjoner. Dødsdisposisjoner må alltid skje i testaments form.

At noe skal ha en realitet før man dør, innebærer at man for eksempel ikke kan nøye seg med kun å gi en lovnad om at noen skal motta en gave.

Et eksempel er at ved å gi bort en bil som en livsgave, må mottaker fysisk overta den, og betale forsikring og faste utgifter og helst få den omregistrert i sitt navn, dersom gaven skal bli ansett for å være gyldig. Hvis bilen blir stående hos giver og giver fortsetter å være formell eier, og tar alle utgiftene og bruker bilen selv fram til sin død, kan livsarvinger bestride gaven ved at gaven ikke har fått realitet.

Givers egen bolig
De fleste tvister om denne såkalte grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner, altså grensen mellom det gyldige og det omstøtelige, dreier seg om givers egen bolig.

Et eksempel er en som ikke har kontakt med egne barn, og som av ulike grunner ønsker å overføre boligen til en ny ektefelle eller andre.

Gaver mellom ektefeller må alltid skje ved å opprette en ektepakt og i tillegg må boligen tinglyses på ektefellen for at den skal være gyldig.

Dette er typiske problemer man møter som advokat i saker som gjelder gaveoverføringer med formål å unngå arv til barna, og som man kan søke å unngå dersom man planlegger gaveoverføringer i tide og sørger for både skriftlighet og realitet.

Relaterte artikler: 📄

Forslag til ny arvelov ….. Les mer
Arv og særeie for fritidseiendom

advokat kristiansand arverett

Marte Aarthun Advokat

 
 
arverettMarte Aarthun